Høyttaler også kjent som" horn" ;. Er en veldig vanlig elektroakustisk svinger deler, i lyden av elektronisk og elektrisk utstyr kan sees i den. Høyttaleren er en av de svakeste komponentene i akustikkutstyr, men for akustikk er den en av de viktigste komponentene. Selv om det er et så enkelt apparat, oppnås utviklingen ikke over natten, men etter lang tid med forskning og utallige mennesker&# 39s møysommelige innsats, gradvis mot modenhet og fremgang. Oppfinnelsens høyttaler er for å kunne la" original lyd reprodusere" ;, selv om den bestod anstrengelsen til utallige forskere, har dette målet ikke blitt fullstendig oppnådd til nå, det er en annen lyd måte , forskjellige produksjonsmetoder og materialbruk, får høyttaleren til å blomstre hundre blomster, blir den mest strålende og strålende hagen i lydverdenen. Høyttaleren er delt inn i innebygd høyttaler og ekstern høyttaler. Ekstern høyttaler er vanligvis referert til som høyttalerboksen, den innebygde høyttaleren refererer til at MP4-spilleren har en innebygd høyttaler. Den typen høyttalere er veldig mye, endre energiprinsippet for å kunne dele for elektrisk type (nemlig bevegelig spoletype), statisk elektrisitetstype (nemlig kondensatortype), elektromagnetisk type (nemlig fjærfjærtype), piezoelektrisk type (nemlig krystalltype ) vent på noen få slags.
Elektrodynamisk høyttaler
Den elektriske høyttaleren er høyttalerprototypepatentet som ble anvendt i januar 20, 1874. I denne høyttaleren er talespolen med støttesystemet plassert i et magnetfelt for å holde vibrasjonssystemet i aksial bevegelse. På den tiden ble den hovedsakelig brukt innen reléer i stedet for høyttalere. 14. desember 1877 søkte Siemens om patent på en bugle. På en bevegelig stemmespole ble et pergamentpapir festet som en lydradiator. Pergamentpapiret kan gjøres til en eksponentiell kjegleform, som var den faste formen på buglen i den første fonograftiden.
De grunnleggende prinsippene for elektriske høyttalere har ikke endret seg de siste tiårene, bare forbedrede designdetaljer og komponenter. Frekvensresponsområdet dynamisk område og andre aspekter av de eldre produktene har vært en betydelig utvikling. Elektrisk høyttaler med enkel struktur, utmerket lydkvalitet, lav pris, stor dynamikk har blitt det nåværende markedet mainstream.
Elektrostatisk høyttaler
Elektrostatisk høyttaler er å bruke den elektrostatiske kraften som legges til kondensatorplaten og høyttaleren fungerer, når det gjelder strukturen, fordi de positive og negative polene er motsatte og inn i kondensatorformen, så det kalles også kondensatorhøyttaler. Høyttaler som en elektroakustisk svinger, må vi starte fra den menneskelige forståelsen av forholdet mellom elektrisitet og lydkonvertering. Elektromagnetlyder har blitt brukt siden 1837 Side. Men det var først 14. februar 1876 da Alexander Graham Bell arkiverte et av de viktigste patentene i historien:" telefon," en oppfinnelse som tillot menneskestemmen å reise lenger enn et rop. Siden den gang har konverteringsforholdet mellom elektrisitet og lyd vært dypt forankret i menneskers hjerter, og flere og flere mennesker har studert det.
I 1910 skilte SG Brown drivkraften fra membranen og utviklet armaturhodesettet Armature for bedre avspilling av innspilte lyder. I 1910 utviklet Baldwin balanserte armaturhodetelefoner. Armaturhodesett er en bevegelig jernplate (armatur) midt i en U-formet magnet. Når strømmen strømmer gjennom spolen, blir ankeret magnetisert og frastøtt av magneten, og driver membranen til å bevege seg samtidig. I 1917 designet Wente og Thuras kapasitive mikrofoner. På midten av 1930-tallet ble elektrostatiske høyttalere introdusert, basert på prinsippet om kapasitive mikrofoner.
Elektrostatisk monomer på grunn av lett vekt og liten vibrasjonsdispersjon, så den elektrostatiske høyttaleren fungerer i mellom- og høyfrekvensbåndet, lydkvaliteten er lett og delikat, full av egenskaper, det er lett å få klar og gjennomsiktig medium og høy tonehøyde. Men effektiviteten er ikke høy, lydtrykksutgangen er lav, dynamikken er liten, kostnadene er relativt dyre også svakheten.
Beltehøyttaler
Under den gradvise dannelsen av den elektriske høyttaleren og den elektromagnetiske høyttalerteknologien begynte folk å forstå at den ideelle svingeren skulle bruke en tynn film som kan vibrere gjennom strømmen, og folk begynte å bli gravid av beltehøyttaleren.
Beltehøyttaler brukes hovedsakelig i mellom- og høyfrekvensbåndet. På grunn av sin flate frekvensresponskurve, høyfrekvente øvre grense, har den en veldig god forbigående effekt, slik at den lett kan danne en lineær lydkilde.
Haier-typen høyttalere er den fjerde typen stråling. Det' er en veldig elegant variant av båndhornet. Den består av å trykke aluminiumsfilmledere opp og ned mellom to plastfilmer. Tortue bretter som trekkspill, plassert i et magnetfelt vinkelrett på membranen, ikke laget membran i samme fase før og etter vibrasjonen, det er en horisontal retning vinkelrett på lydstrålings- og vibrasjonsretningen og og tilstøtende ledere i motsatt retning for å studere vibrasjoner fra en bølgepapp, kan i løpet av de første halve ukene kjenne seg inn i krøllene mellom luft av Mr. Figg (Fresnel, Fresnel-prinsippet frigjøres og den nedre delen av brettet utvides, slik at luft kommer inn, akkurat som ping-pong-ballen flyr ikke langt når den trykkes i hånden, men kan fly langt når den presses opp og ned mellom fingrene og ballen spretter ut. I samsvar med dette prinsippet, lav (lett) luft, som skyves tilbake og frem ved membranen, kan blåses vekk godt i henhold til fig.&# 39. prinsippet. Membrantimen kan være veldig effektiv, men det er vanskelig å spille av ved lave frekvenser, med en lav frekvensgrense på ca. 100Hz.